I forbindelse med avskaffelsen av arveavgiften ble det innført en hovedregel om at arving/gavemottaker overtar avdødes/givers skatteposisjoner, herunder skattemessige inngangsverdi (kontinuitetsprinsippet). Ved beregning av inngangsverdi tar en som hovedregel utgangspunkt i opprinnelig kostpris (kjøpesum) med tillegg av f.eks. dokumenterte påkostninger.

Skattemessig inngangsverdi er utgangspunktet for beregning av skattepliktig gevinst ved salg av eiendelen. Skattepliktig gevinst beregnes med utgangspunkt i differansen mellom inngangsverdi og utgangsverdi (salgssummen). Konsekvensen av at en overtar givers inngangsverdi er altså at en ved salg av eiendelen betaler gevinstskatt (p.t. 22 %) for hele verdistigningen i både arvelater/givers og egen eiertid.

Kontinuitetsprinsippet gjelder også blant annet for aksjer, andeler og personlig næringsvirksomhet. I praksis har vi sett eksempler på at aksjer har negativ inngangsverdi, slik at en overtar en betydelig skattepliktig gevinst i forhold til salgssummen. Overtakelse av personlig eid næringsvirksomhet skaper også en rekke andre skattemessige problemstillinger som man må ta stilling til på et skifte.

Det gjelder imidlertid unntak fra kontinuitetsprinsippet for blant annet avdødes/givers egen bolig og fritidsbolig som avdøde/giver selv kunne ha solgt skattefritt. For slike eiendommer vil mottaker få oppjustert sin skattemessige inngangsverdi til eiendommens markedsverdi på tidspunktet for gaven eller dødsfallet (diskontinuitet). Det innebærer at mottaker av slike eiendeler kun betaler gevinstskatt for eventuell verdistigning i egen eiertid, og overtar dermed ingen latent skatteforpliktelse.

Konsekvensene av reglene er altså at ulike eiendeler representerer ulike skatteforpliktelser, som i konkrete tilfeller kan ha stor betydning. For å ha kontroll på de verdier som faktisk mottas er det nødvendig å avklare eiendelenes skattemessige posisjoner, og å ta hensyn til dette i forbindelse med arveskifte eller gaveoverføringer.

Aktuelt

  • GJELDSBREV

    • 11. november 2019

    Et gjeldsbrev er en skriftlig erklæring som gir uttrykk for et pengekrav. Gjeldsbrev er i forarbeidene til gjeldsbrevlova av 1939 definert som «skriftlige og i det ytre selvstendige løfter om å betale penger».

  • Er revyer og symfonikonserter mer viktig enn idrett og folkehelse?

    • 14. oktober 2019

    Skattemyndighetene med Finansdepartementet på topp har tydeligvis svart JA på dette spørsmålet. Således kan Siv nå fremstå og titulere seg som «høykulturens» vokter. Det kan kanskje være gunstig i disse valgtider, men for meg er dette en litt merkelig konklusjon. Det er det kanskje også flere som synes?

  • Kort om aksjesparekonto – særlig i forhold til arv og gave

    • 25. september 2019

    Du som er personlig skattytere kan etablere en aksjesparekonto for børsnoterte aksjer og aksjefondsandeler etter nærmere regler.