Her kan du lese om forskjellene:

  • Arver samboere hverandre?

Samboere som har, har hatt eller venter felles barn arver hverandre med 4 G (4 ganger Grunnbeløpet i Folketrygden), jfr. arveloven § 12. Det vil si at dersom samboere uten felles barn ønsker å sikre at de arver hverandre må de tilgodese hverandre i et testament. Dersom samboerne har særkullsbarn må man ved opprettelsen av testament være klar over at særkullsbarna har en lovfestet rett til pliktdelsarv som må overholdes.

Til sammenligning har ektefeller en lovfestet arverett på ¼ av førstavdødes totale nettoformue (felleseie og særeie), minimum 4 G, dersom avdøde etterlater seg livsarvinger (barn). Dersom ektefellen som går bort ikke etterlater seg barn, men nærmeste arvinger er foreldre og/eller søsken arver gjenlevende ektefelle ½ av avdødes totale formue, minimum 6 G.

  • Har samboere rett til å sitte i uskiftet bo?

Uskifte innebærer at skiftet etter førstavdøde helt eller delvis utsettes og at lengstlevende nærmest får full disposisjonsrett over eiendelene og midlene som overtas i uskifte. Med andre ord så utsettes arveoppgjøret dersom gjenlevende sitter i uskiftet bo.

Samboere uten felles barn har ikke rett til å sitte i uskiftet bo etter arveloven. Samboere med felles barn har rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig, innbo, bil og fritidseiendom som har tjent til felles bruk for samboerne. Øvrige verdier som eksempelvis bankinnskudd, aksjer, fond og eiendom som ikke har tjent til felles bruk, inngår ikke i uskifteboet. Hvis samboerne, med felles barn, ønsker at gjenlevende samboer skal kunne sitte i uskiftet bo med samtlige verdier man etterlater seg må dette fastsettes i et testament. Dersom avdød samboer i tillegg til felles barn med lengstlevende, har særkullsbarn, må særkullsbarnet samtykke til at gjenlevende samboer skal kunne sitte i uskiftet bo.

Dersom man er gift, har man til sammenligning krav på å sitte i uskiftet bo med førstavdødes andel av felleseiemidlene. Det poengteres at det ikke gjelder for særeiemidler, med mindre det etter loven kan avtales i ektepakt og/eller testament. Dersom avdøde ektefelle etterlater seg særkullsbarn gjelder tilsvarende som nevnt ovenfor, at særkullsbarnet må samtykke til uskifte.

  • Er det nødvendig å opprette testamente?

Man kan ikke gi et generelt svar på dette spørsmålet, da det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Det som er viktig er at samboere har et bevisst forhold til situasjonen ved den ene samboerens bortgang. I det ligger at man bør gjøre seg kjent med arvereglene og eventuelt, innenfor arvelovens rammer, foreta disponeringer i testament for å oppnå ønsket fordeling mellom typisk gjenlevende samboer og barn.

  • Vil vi være bedre sikret ved dødsfall dersom vi var gift?

Ektefeller har videre arverettigheter etter arveloven enn samboere. I tillegg har ektefelle ofte felleseie (lovens normalordning), som kan medføre at man blir bedre økonomisk stilt enn som samboere.

Samboere som ønsker samme rettigheter som ektefeller uten å gifte seg, kan langt på vei oppnå dette ved å gjøre disponeringer i testament og eventuelt i en samboeravtale.

Aktuelt

  • Samboere, bør vi gifte oss?

    • 5. april 2022

    I dagens samfunn velger flere å leve sammen som samboere uten å gifte seg. På samme måte som ektefeller, etablerer samboere ofte et felles liv med felles barn og felles økonomi. Mange samboere er usikre på forskjellene mellom samboere og ektefellers rettigheter ved dødsfall.

  • Er arbeidsavtalene i din bedrift gode nok?

    • 17. februar 2022

    Ny avgjørelse fra Høyesterett vedrørende arbeidsgivers adgang til å foreta trekk i lønn

  • Endringer i avhendingslova fra 1. januar 2022 – del 2

    • 14. februar 2022

    Viktige endringer i avhendingslova trådte i kraft ved nytt år. I vår artikkel som ble publisert 02.02.2022 har vi i korte trekk oppsummert endringer knyttet til «som den er»- forbehold og kjøpers undersøkelsesplikt.