Kort om hvem som kan sitte i uskifte og hva uskifte er

Gjenlevende ektefelle har adgang til å sitte i uskiftet bo med alt som tilhører avdødes andel av felleseiemidler. I tillegg har gjenlevende samboer som har, venter, eller har hatt barn med avdøde en begrenset rett til uskifte.

Uskifte innebærer at gjenlevede slipper å foreta skifte etter avdøde med avdødes arvinger. Skiftet blir utsatt til lengstlevende faller bort eller gjenlevende evt. velger/plikter å skifte.

Retten til uskifte gjelder kun ovenfor felles barn. Dersom avdøde etterlot seg særkullsbarn foreligger ikke rett til uskifte etter arveloven, men særkullsbarn kan samtykke til et uskifte. For verdier som er særeie foreligger heller ikke rett til uskifte med mindre det er bestemt ved ektepakt eller arvingene samtykker. Ved samtykke til uskifte kan det settes andre betingelser og vilkår enn de som følger av arveloven.

Gjenlevende som sitter i uskiftet bo råder i hovedsak som eier av alle verdiene i uskifteboet. Dette innebærer at lengstlevende som utgangspunkt fritt kan disponere over alle boets eiendeler, foreta salg av disse, forbruke verdier og tære på oppspart kapital.

Rådighetsbegrensninger i live

Lengstlevende kan imidlertid ikke uten etter samtykke fra førstavdødes arvinger gi bort fast eiendom. Forbudet omfatter også gavesalg av fast eiendom, altså tilfeller hvor fast eiendom blir solgt til en sum lavere enn markedsverdi.

Videre kan ikke lengstlevende uten etter samtykke fra førstavdødes arvinger gi gaver som står i misforhold til formuen i boet. Gis det flere gaver over tid til samme arving må man kunne se på den samlede summen av gavene. Det er i teori og rettspraksis antatt at grensen ligger i sjiktet 10 – 20% av boets nettoformue.

Lengstlevende kan bare gi helt eller delvis arveoppgjør til en eller flere av arvingene, så lenge alle arvingene mottar like stor del av arvelottene sine eller har samtykket til annen fordeling.

I tillegg til de nevnte rådighetsbegrensingene plikter lengstlevende å skifte uskifteboet dersom han/hun inngår nytt ekteskap. Videre er det slik at førstavdødes arvinger kan kreve skifte dersom gjenlevende har inngått nytt samboerskap som har hatt varighet over to år.

Førstavdødes arvinger kan også i enkelte andre tilfeller kreve skifte, blant annet dersom gjenlevende vanstyrer økonomien eller råder over uskifteboet på en klanderverdig måte. Det skal imidlertid mye til for å kreve skifte etter sistnevnte bestemmelse.

Rådighetsbegrensninger ved død

Lengstlevende kan ved testament kun råde over den delen av uskifteboet som vil være arv etter han/henne. (normalt halvparten av boet). Lengstlevende må ved opprettelse av testament respektere arvelovens pliktdelsregler, som innebærer at 2/3 av alt hva avdøde etterlater seg er pliktdelsarv for hans/hennes livsarvinger (barn, barnebarn). Dersom lengstlevende har livsarvinger innebærer dette at det kun er 1/6 av uskifteboets samlede formue lengstlevende kan disponere over ved testament.

Sitter du i uskiftet bo og ønsker råd og veiledning, eller har du generelle spørsmål til reglene om uskifte, er det bare å ta kontakt med oss.