Det er for tiden mye snakk om spådommer knyttet til det kommende stortingsvalget og hvorvidt en eventuell ny regjering vil innføre arve-/gaveavgift. Det er knyttet stor usikkerhet til spørsmålet, men det kan ikke utelukkes at en slik avgift vil bli gjeninnført i en eller annen form.

Det er mange som er blitt oppmerksomme på denne problemstillingen, og derfor planlegger å gjennomføre et generasjonsskifte i løpet av kort tid / første del av høsten 2021. Vi vil nedenfor peke på enkelte forhold hva gjelder overdragelse av aksjer i familiebedrifter, med særlig fokus på forhold knyttet til en mulig gjeninnføring av arveavgift.

Et generasjonsskifte må være gjennomtenkt

Et generasjonsskifte må være planlagt og gjennomtenkt.

Av spørsmål som må vurderes før gjennomføring nevnes følgene eksempler:

  • Alder og økonomi fremover hos de som vurderer å gi fra seg aksjer. Viktig å sikre givers økonomi.
  • Det er svært individuelt når det passer den enkelte familie å gjennomføre generasjonsskiftet.
  • Er den nye generasjonen «klare» for å overta;
    • bestemmelsesretten?
    • de økonomiske mulighetene og ansvaret med dette?
  • Presses generasjonsskiftet frem for tidlig for å sikre seg mot en mulig arveavgift, eller er det et «spark bak» til de som burde gjennomført generasjonsskiftet allerede?
  • Vurdere om det nå kan passe å overdra deler av aksjene i selskapet og ikke overdragelse av alle aksjene.
  • Fordeling mellom barn.
  • Gaveoverføring til «barneholding»?
  • Særeiebestemmelser – gavebrev / ektepakter – flere alternativer / ulike konsekvenser.
  • Betydning for senere arv – testament.
  • Formalisering, behovet for aksjonæravtaler, etablere aksjeklasser med forskjellig stemmerett og eventuelle forskjeller i retten til utbytte.

Gaver uten realitet får ikke virkning – rådighetsbegrepet

I den tidligere arveavgiftslovens § 2, 3. ledd (opphevet) var det et krav om at giver med endelig virkning hadde gitt fra seg den etter forholdene vesentlige rådigheten for at gaveoverføringen skulle anses gjennomført.

I den tidligere Arveavgifts-ABC var det uttalt at «Retten til avkastningen vil normalt utgjøre en vesentlig eierbeføyelse over gjenstanden (…). Dersom giver eller arvelater har tatt forbehold om avkastningen av aksjene vil rådigheten således normalt ikke kunnen anses å ha gått over».

Aksjeloven godtar at det etableres ulike aksjeklasser, hvor typisk en aksjeklasse (A- aksjer) har sterkere rettigheter enn en annen aksjeklasse (B-aksjer).

Dersom en giver i forkant av gavetransaksjonen etablerer aksjeklasser for så å gi bort B-aksjer, men hvor B-aksjenes rettigheter begrenses i for stor grad, kan en risikere at skattemyndighetene, ved en senere vurdering av gaven (for eksempel ved endelig arvefall), med rette hevder at den tidligere gaven ikke overførte den «vesentlige rådigheten» og kunne sette gavetransaksjonen til side og beregne arveavgift på dødsfallstidspunktet.

Det er derfor svært viktig å vurdere i hvor stor grad en skal begrense B-aksjenes rettigheter før disse gis bort og at det i flere sammenhenger er lagt til grunn at det retten til avkastningen som er avgjørende.

I vår rådgivning legger vi vesentlig vekt på å drøfte disse spørsmål og å søke å finne løsninger som ikke unødig utfordrer de oppfatninger en kan forvente fra skattemyndighetene i disse spørsmål, særlig da det er svært usikkert hvorledes fremtidige regler vil bli utformet og praktisert.

Aktuelt