Fra Regjeringen.no siteres følgende;

«Nytt lovforslag er tilpasset dagens familiemønstre og oppfatninger av hva som er en rettferdig fordeling av arv. I hovedsak videreføres likevel gjeldende arveregler».

I denne artikkelen vises det til vesentlige endringer hva gjelder livsarvingers pliktdelsarv.

Pliktdelsvernet har en kvantitativ side (verdimessig begrensning) og en kvalitativ side (gjenstandsmessig begrensning). I lovforslaget er begge sidene foreslått endret.

Pliktdelens beløpsmessige begrensing

Etter gjeldende rett er pliktdelsarven 2/3 av nettoformuen i arvelaters dødsbo, men beløpsmessig begrenset til 1 million per barn eller hvert barn sin linje, likevel slik at grensen for en fjernere livsarving er minst 200 000 kroner til hver.

I forslaget til ny arvelov;

  • Økes beløpet på 1 million til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). 1 G er i år 96 883 kroner, som betyr at pliktdelsarven ville økt fra 1 million til drøyt 2,42 millioner kroner. Brøken på 2/3 er ikke foreslått endret.
  • Den særlige beløpsgrensen på 200 000 kroner for andre livsarvinger enn barn fjernes

Det vil si at dersom arvelater har en nettoformue på 10 millioner og etterlater seg to barn ville man etter gjeldende arvelov kunne disponere fritt over 8 millioner. Etter lovforslaget vil samme person med dagens G fritt kunne disponere over ca. 5.15 millioner.  Dersom samme arvelater etterlater seg tre barn istedenfor to barn, vil 25 x G per barn etter dagens G utgjøre 7.26 millioner, mens 2/3 vil utgjøre 6.67 millioner. Det vil si at i et slikt tilfelle vil arvelateren etter lovforslaget fritt kunne disponere over ca. 3.33 millioner ettersom brøken på 2/3 vil være mindre enn 25 x G per barn.

Det vil sannsynligvis gå noe tid fra vedtakelse av loven og til den settes i kraft. I tillegg er det foreslått ett år ekstra før pliktdelsreglene i den nye loven får anvendelse. Det vil si at de som har testament skal få tid til å områ seg og evt. ved behov endre testamentet i tråd med nye pliktdelsregler. Etter overgangsperioden vil testasjoner som bygger på maksbeløpet på 1 million bli ugyldige så langt de er i strid med de nye pliktdelsreglene

Pliktdelens gjenstandsmessige begrensning

Etter gjeldende rett kan ikke arvelater i testament i utgangspunktet disponere over gjenstander med større verdi enn det som overstiger pliktdelsarven.

I forslaget til ny arvelov, har departementet foreslått å avvikle det gjenstandsmessige pliktdelsvernet da det etter departementets syn «kan stenge for smidige arveoppgjør».  I lovforslaget er følgende foreslått;

  • Arvelater skal i testament kunne bestemme at en livsarving skal få sin pliktdelsarv utlagt i kontanter, med den konsekvens at arvelateren kan avskjære livsarvingens rett til å få utlagt enkelte eiendeler på skiftet.
  • Arvelater skal i testament kunne gi en livsarving rett til å arve en eiendel også om eiendelen er verdt mer enn arvingens andel av arven mot at arvingen betaler differansen til dødsboet.

Disse endringen vil medføre større fleksibilitet for arvelater til å bestemme hvem som skal ha de enkelte formuesgodene/gjenstandene i boet.

Behov for å endre eksisterende testament/opprette testament

Om den enkelte vil ha behov for å endre sitt testament når/dersom lovforslaget trer i kraft, vil naturligvis bero på innholdet i testamentet.

På generelt grunnlag oppfordres alle som har et testament til å ta en gjennomgang av testamentet for å vurdere om endringer bør/må gjøres for at testamentets skal få den ønskede virkning når ny arvelov trer i kraft.

For de som har bygget sitt testament på regelen om pliktdelsarv på 1 million kroner til hvert barn, vil det når ny arvelov trer i kraft være særdeles viktig at de endrer testamentet.

Hva gjelder de som ikke har opprettet testament oppfordres også de til å vurdere egen stilling sett opp mot det nye arvelovforslaget. Ettersom gjeldende arveregler i hovedsak videreføres og man gitt de gjeldende reglene ikke har sett behov for testament, er det ikke sannsynlig at den nye arveloven vil endre på dette.

Aktuelt

  • Aksjonæravtaler i små- og mellomstore aksjeselskaper

    • 3. juni 2019

    Aksjonæravtaler kan være nyttige styringsverktøy i selskapsforhold, og kan benyttes til å lage skreddersydde løsninger mellom aksjonærene på områder hvor aksjeloven ikke gir noen optimal løsning eller ingen løsning i det hele tatt. Her nevnes noen forhold som kan være aktuelt å regulere i en slik avtale.

  • Den statelige lønnsgarantiordningen

    • 13. mai 2019

    Ved konkurs hos arbeidsgiver kan arbeidstaker bli stående med et lønnskrav som han ikke får dekket. Lønnskrav er et fortrinnsberettiget krav i konkurs, men det vil som regel ikke være midler til å dekke disse kravene i konkursboet. I disse tilfellene trer lønnsgarantiordningen inn. Lønnsgarantiordningen forvaltes av NAV Lønnsgaranti.

  • Forskjellen på borettslag og sameier

    • 23. april 2019

    Uavhengig av hvilken type bolig du velger å kjøpe, bør du være oppmerksom på eventuelle planer og sannsynlighet for vedlikehold og rehabilitering i borettslaget/sameiet siden dette kan gi økte månedlige utgifter for andelseierne/seksjonseierne.