Når du følger med på boligmarkedet vil du gjerne se at leiligheter eller rekkehus enten er organisert i borettslag eller i eierseksjonssameier. I praksis er det liten forskjell mellom disse to eierformene. Som kjøper av en leilighet i et borettslag eller i et sameie («selveier») vil du uansett ha eksklusiv bruksrett til boligen. Juridisk er det imidlertid bl.a. forskjeller knyttet til eierskap til eiendommen, disposisjonsrett og finansiering.

Uavhengig av hvilken type bolig du velger å kjøpe, bør du være oppmerksom på eventuelle planer og sannsynlighet for vedlikehold og rehabilitering i borettslaget/sameiet siden dette kan gi økte månedlige utgifter for andelseierne/seksjonseierne.

Det er også viktig å gjøre egne beregninger forbundet med lånebetingelser og ta høyde for eventuell renteøkning på gjeld knyttet til boligen, samt vurdere mulig løsning med avdragsfrihet.

Kjøp av bolig i et borettslag
I et borettslag kjøper man en andel i borettslaget hvor det er tilknyttet en eksklusiv bruksrett til en definert bolig på eiendommen. Imidlertid er det borettslaget som både eier og forvalter eiendommen.

Leiligheter i et borettslag er som regel finansiert ved et innskudd og en andel av fellesgjeld.

Fellesgjelden er borettslagets langsiktige lån som er sikret med pant i eiendommen. Renter og avdrag til dette lånet betjenes av andelseierne. Andelseieren står ikke direkte ansvarlig for fellesgjelden, og fellesgjelden følger boligen dersom du selger den videre. Innskuddet må du som kjøper selv finansiere.

Ved kjøp av en andelsleilighet må du derfor være oppmerksom på hva som blir totalprisen på boligen. Totalprisen vil være leilighetens andel av borettslagets fellesgjeld sammen med innskuddet, og hvor budet fra deg kun omfatter innskuddet som du selv må skaffe til veie. I tillegg må du ta i betraktning fellesutgifter som kommunale avgifter, drift, vedlikehold etc. Husk også å ta høyde for renteøkning på fellesgjelden og evt. eget lån som skal dekke innskuddet.

For ordningen med borettslag er det et bærende prinsipp at den som eier andelsboligen også skal bo i boligen. Muligheten for utleie i et borettslag er derfor mer begrenset enn i et sameie.

Ofte gjelder det en forkjøpsrett for medlemmer ved salg av en leilighet i borettslag.

Ved salg av en brukt bolig i et borettslag betaler du ingen dokumentavgift. Dersom leiligheten er ny, betaler du 2,5 % av boligens andel av tomteverdien.

Kjøp av bolig i et eierseksjonssameie
Ved kjøp av en «selveierleilighet» i et eierseksjonssameie kjøper du en bestemt boligseksjon på eiendommen, og hvor du får eierrådighet over denne boligen/seksjonen.

Som seksjonseier (eier av en selveierleilighet) står du ansvarlig for din eierandel, og hvor det f.eks. bare er eier av seksjonen som kan pantsette denne.

Eierseksjonssameiet består av eierne av samtlige seksjoner på eiendommen som sammen eier og forvalter eiendommens fellesareal (dvs. alt areal og deler av bygningsmassen som ikke inngår i seksjonene).

Eierseksjonssameier har sjelden fellesgjeld, og som kjøper må du derfor finansiere hele kjøpesummen selv. Dersom sameiet har fellesgjeld, må du være oppmerksom på at seksjonens del av denne gjelden må legges til avtalt kjøpesum for å beregne boligens totalpris. På samme måte som ved kjøp av andelsleilighet i borettslag er det viktig å ta høyde for evt. renteøkning, løsning med avdragsfrihet etc.

Husk at sameiet uansett har fellesutgifter til vedlikehold, drift, forsikring av eiendommen etc. som dekkes forholdsmessig av seksjonseierne.

Som regel er det fri anledning til å leie ut boligseksjonen til andre, og det er ikke bestemmelser om forkjøpsrett til medlemmer i borettslag ved videresalg.

Ved salg av en brukt bolig i et sameie må du betale 2,5 % av salgssummen i dokumentavgift (mens det som nevnt ikke beregnes dokumentavgift ved kjøp av en brukt borettslagsleilighet). Er boligen ny, betaler du kun 2,5 % av boligens andel av tomteverdien.

Ønsker du veiledning og bistand er det bare å ta kontakt med oss. Fast eiendom er en av våre kjerneområder og hvor vi bistår både privatpersoner, næringsdrivende og offentlige aktører innenfor hele dette fagfeltet

 

Aktuelt

  • Den statelige lønnsgarantiordningen

    • 13. mai 2019

    Ved konkurs hos arbeidsgiver kan arbeidstaker bli stående med et lønnskrav som han ikke får dekket. Lønnskrav er et fortrinnsberettiget krav i konkurs, men det vil som regel ikke være midler til å dekke disse kravene i konkursboet. I disse tilfellene trer lønnsgarantiordningen inn. Lønnsgarantiordningen forvaltes av NAV Lønnsgaranti.

  • Forskjellen på borettslag og sameier

    • 23. april 2019

    Uavhengig av hvilken type bolig du velger å kjøpe, bør du være oppmerksom på eventuelle planer og sannsynlighet for vedlikehold og rehabilitering i borettslaget/sameiet siden dette kan gi økte månedlige utgifter for andelseierne/seksjonseierne.

  • Demens som grunnlag for ugyldige testamentariske disposisjoner

    • 29. mars 2019

    I enkelte skifteoppgjør hvor det foreligger testament fra avdøde dukker det opp spørsmål knyttet til om avdøde var ved «sine fulle fem» ved opprettelse av testamentet. Særlig aktuelt er spørsmål om testator var dement på tidspunkt for opprettelse av testament.