Et pengekrav kan falle bort ved oversittelse av visse tidsfrister. Reglene om når et krav faller bort – når kravet foreldes –  er omhandlet i lov om foreldelse av fordringer, foreldelsesloven.

Fristens lengde og utgangspunkt

Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år. Dette betyr at dersom et pengekrav ikke er gjort opp innen tre år etter foreldelsesfristen starter å løpe, vil kravet foreldes og kreditor kan ikke lenger kreve å få pengene tilbake. Dersom debitor betaler kravet til tross for at foreldelse er inntrådt har han allikevel ikke krav på å få beløpet tilbake. Det er derfor viktig å være oppmerksom på reglene om foreldelse, både som debitor (skyldneren) og som kreditor (fordringshaveren).

Etter hovedregelen i foreldelsesloven begynner foreldelsesfristen å løpe fra den dag fordringshaveren tidligst har rett til å kreve oppgjør. I tilfeller hvor forfallsdato ikke er bestemt på forhånd, har kreditor som hovedregel rett til å kreve betaling umiddelbart etter at gjelden er stiftet. Ved krav som oppstår ved mislighold løper foreldelse som hovedregel fra tidspunktet misligholdet inntrer.

Det er flere unntak fra regelen om tre års foreldelsesfrist. Dersom det er signert et gjeldsbrev for kravet er foreldelsesfristen ti år. Det samme gjelder dersom det er avsagt en dom for kravet eller det er avholdt en utleggsforretning. Den utvidede foreldelsesfristen gjelder kun for selve kravet som omfattes av gjeldsbrevet, dommen eller utleggsforretningen. Senere påløpte renter eller omkostninger vil foreldes etter tre år.

Hvordan avbrytes foreldelsesfristen

Det er flere forhold som kan avbryte foreldelsesfristen. Et avbrudd av foreldelsesfristen vil si at fristen nullstilles og det starter å løpe en ny foreldelsesfrist.

Foreldelsesfristen avbrytes ved å igangsette rettslig skritt mot skyldneren. Ved tvist vedrørende eksistensen eller omfanget av et krav, er det viktig å igangsette rettslig skritt før kravet er foreldet. Dette kan gjøres ved at betalingskravet bringes inn for forliksrådet eller for tingretten gjennom stevning.

Foreldelsesfristen avbrytes videre ved at skyldneren uttrykkelig erkjenner gjelden overfor fordringshaveren. Dette kan for eksempel skje ved et løfte om en betaling eller ved betaling av renter eller avdrag. Når skyldneren erkjenner å være skyldig i angitt beløp, oppfordres det til å skaffe god dokumentasjon for dette. Slik dokumentasjon bør være skriftlig av bevismessige hensyn.

Det er viktig å være klar over at foreldelsesfristen ikke avbrytes ved en vanlig purring eller annen ensidig varsling fra fordringshaveren side.

Konsekvensen av avbrutt foreldelsesfrist

Ved avbrutt foreldelse løper en ny foreldelsesfrist. Den nye fristen vil som regel være like lang som den opprinnelige fristen. Dersom det er avsagt dom for kravet, eller det er avholdt en utleggsforretning, vil imidlertid foreldelsesfristen være ti år uavhengig av tidligere frister.

Som denne korte gjennomgangen viser er det viktig å forholde seg aktivt dersom man har et pengekrav mot noen. Foreldelsesreglene kan være vanskelig å forvalte og det er viktig å være klar over at det finnes flere særregler som gir utvidet foreldelsesfrist, enten lovbestemt eller ved tilleggsfrister som er bestemt i foreldelsesloven. Dersom man er i tvil kan det derfor lønne seg å søke råd rundt dette før kravet er bortfalt. Et foreldet krav kan ikke senere vekkes til live.

Aktuelt

  • GJELDSBREV

    • 11. november 2019

    Et gjeldsbrev er en skriftlig erklæring som gir uttrykk for et pengekrav. Gjeldsbrev er i forarbeidene til gjeldsbrevlova av 1939 definert som «skriftlige og i det ytre selvstendige løfter om å betale penger».

  • Er revyer og symfonikonserter mer viktig enn idrett og folkehelse?

    • 14. oktober 2019

    Skattemyndighetene med Finansdepartementet på topp har tydeligvis svart JA på dette spørsmålet. Således kan Siv nå fremstå og titulere seg som «høykulturens» vokter. Det kan kanskje være gunstig i disse valgtider, men for meg er dette en litt merkelig konklusjon. Det er det kanskje også flere som synes?

  • Kort om aksjesparekonto – særlig i forhold til arv og gave

    • 25. september 2019

    Du som er personlig skattytere kan etablere en aksjesparekonto for børsnoterte aksjer og aksjefondsandeler etter nærmere regler.