Dette er lovregulert i arveloven § 62 som har følgende ordlyd:

«Ein testamentarisk disposisjon er ugyldig når testator var sinnsjuk eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høg grad sjeleleg svekt då testamentet vart gjort, med mindre det er usannsynleg at sinnsstoda hans har hatt innverknad på innhaldet i disposisjonen».

For at et testament skal bli ansett som ugyldig på grunnlag av at testator var dement må altså to vilkår være oppfylt.

For det første må testator på opprettelsestidspunktet ha vært «i høg grad sjelelig svekt». Vurderingen av om testator var i en slik tilstand er en skjønnsmessig vurdering, som må foretas konkret i hver enkelt sak. Dette kan ofte være en vanskelig vurdering, og det finnes rikholdig rettspraksis som behandler denne problemstillingen.

Det er ikke tilstrekkelig at testator har forstått innholdet i testamentet, og at de disposisjonene som er gjort fremstår som naturlige.

Det som skal vurderes er testators vurderingsevne, altså vedkommendes evne til å se de ulike alternativene for fordeling av arven og vurdert disse opp mot hverandre. Innholdet i testamentet kan også være et bevismoment i forhold til spørsmålet om testasjonsevnen, altså i hvilken utstrekning innholdet fremstår som naturlig og veloverveid.

Det er den som hevder at et testament er ugyldig som har bevisbyrden for å bevise at testator var «i høg grad sjelelig svekt» på testasjonstidspunktet.

Dersom vilkåret er oppfylt må det avklares om sinnstilstanden har påvirket testamentets innhold. Dersom det først er slik at testator var «i høg grad sjelelig svekt» på testasjonstidspunktet, så er det nærliggende at dette også har virket inn på innholdet i testamentet. Dette er imidlertid ikke gitt og en testamentarisk disposisjon er likevel er gyldig dersom det er «usannsynleg at sinnsstoda hans har hatt innverknad på innhaldet i disposisjonen». I forhold til denne vurderingen er det nærliggende å se hen til hva som er bestemt i testamentet – om testamentet inneholder testasjoner testator f.eks. har snakket om over tid, om de fremstår som naturlige mm.

For dette vilkåret snus bevisbyrden slik at det er den som er tilgodesett i testamentet som har bevisbyrden for at sinnstilstanden ikke har virket inn på testasjonen.

Den som hevder at et testament er ugyldig har etter arveloven § 70 en frist på 6 måneder etter at han fikk kunnskap om disposisjonen og om at testator er død og om grunnlaget for påstanden om at disposisjonen er ugyldig, til å varsle tingretten eller evt. den/de som er tilgodesett i testamentet. Manglende varsling innebærer at man mister retten til å kreve at testamentet blir ugyldig.

Aktuelt

  • Aksjonæravtaler i små- og mellomstore aksjeselskaper

    • 3. juni 2019

    Aksjonæravtaler kan være nyttige styringsverktøy i selskapsforhold, og kan benyttes til å lage skreddersydde løsninger mellom aksjonærene på områder hvor aksjeloven ikke gir noen optimal løsning eller ingen løsning i det hele tatt. Her nevnes noen forhold som kan være aktuelt å regulere i en slik avtale.

  • Den statelige lønnsgarantiordningen

    • 13. mai 2019

    Ved konkurs hos arbeidsgiver kan arbeidstaker bli stående med et lønnskrav som han ikke får dekket. Lønnskrav er et fortrinnsberettiget krav i konkurs, men det vil som regel ikke være midler til å dekke disse kravene i konkursboet. I disse tilfellene trer lønnsgarantiordningen inn. Lønnsgarantiordningen forvaltes av NAV Lønnsgaranti.

  • Forskjellen på borettslag og sameier

    • 23. april 2019

    Uavhengig av hvilken type bolig du velger å kjøpe, bør du være oppmerksom på eventuelle planer og sannsynlighet for vedlikehold og rehabilitering i borettslaget/sameiet siden dette kan gi økte månedlige utgifter for andelseierne/seksjonseierne.