Når man gifter seg inngår man også et formuesfellesskap, gitt at man ikke avtaler fullstendig særeie. Hvis man ikke avtaler noe annet ved en ektepakt, vil alt ektefellene erverver etter ekteskapsinngåelsen inngå i parets felleseie. Verdien av felleseiet skal som utgangspunkt likedeles mellom partene ved en skilsmisse. Unntak gjelder for det man mottar ved arv eller gave fra andre enn sin ektefelle, og for verdier man hadde med seg inn i ekteskapet og som er i behold ved delingen – såkalt skjevdelingskrav.

 

Dersom en ektefelle eier aksjer, for eksempel i en virksomhet vedkommende selv jobber i, vil disse som utgangspunkt betraktes som en hvilken som helst annen eiendel på skifteoppgjøret. Ved en deling av ektefellenes verdier, vil dette innebære at eierrettighetene til aksjene vil kunne beholdes av den ektefellen som er eier, mens verdien av aksjene vil være gjenstand for likedeling med ektefellen, gitt at det ikke er grunnlag for skjevdeling. Dette kan få betydelige konsekvenser når det er tale om virksomheter av stor verdi. Dersom ektefellene ikke har andre store verdier, kan det bli vanskelig for den ektefellen som eier aksjene å finansiere likedelingen med den andre. Her vil det også få stor betydning hvordan aksjene verdsettes. I denne sammenheng kan det kan det oppstå spørsmål om eventuelle bestemmelser om verdsettelse i en aksjonæravtale kan gjøres gjeldende på et skifteoppgjør mellom ektefellene (som ikke er de samme som partene i aksjonæravtalen), eller om andre verdsettelsesmetoder må følges. Det er viktig å vurdere og eventuelt avtalefeste disse problemstillingene også i forholdet mellom ektefellene. Det kan bidra til å unngå tvist mellom partene og innebære forutsigbarhet for den fortsatte virksomheten.

 

Ved et dødsfall vil eventuelle aksjer den avdøde eide inngå i dødsboet som skal fordeles mellom arvingene. Også her vil det kunne oppstå spørsmål knyttet til verdsettelse, for eksempel dersom en av arvingene skal overta aksjene mot å «kjøpe ut» de øvrige arvingene. Videre kan det bli spørsmål om eventuelle forkjøpsrettigheter i en aksjonæravtale som avviker fra aksjelovens bestemmelser kan gjøres gjeldende overfor arvingene. Det vil være hensiktsmessig å regulere slike forhold i et testament i tillegg til aksjonæravtale, slik at også arvingene blir bundet av bestemmelsene så langt de ikke strider mot arveloven.

Aktuelt